mandag 3. mai 2010

Motorpsycho: En introduksjon

Motorpsycho er et band folk hører altfor lite på, men med en såpass stor (og krevende) diskografi kan det kanskje være vanskelig å vite hvor man skal starte. Jeg har derfor tenkt å bruke denne posten på å gi en liten introduksjon til bandet og har derfor satt sammen en ca. to timer lang spilleliste du kan høre på mens du leser (og en god stund etterpå). En ting skal sies, om man ikke har tålmodighet til å gi låter/artister en real sjanse, er ikke Motorpsycho bandet man går til. Jeg har derfor, til tross for at dette kun skal fungere som en introduksjon, valgt å ha med flere av deres lengre låter. Trondheims-bandet Motorpsycho ble etablert i 1989. De besto den gang av Bent Sæther (vokal/bass), Hans Magnus «Snah» Ryan (gitar) og Kjell Runar «Killer» Jenssen (trommer), men da Killer sluttet i 1991 ble Håkon Gebhart hentet inn som fast trommeslager. Sæther, Ryan og Gebhart er kjernen som siden starten har utgjort Motorpsycho, og det gikk et sukk gjennom fansen da Gebhart i 2005 forlot bandet. Sæther og Ryan brukte lang tid på å finne ny trommeslager, en jobb som viste seg så vanskelig at Sæther selv spilte trommer på utgivelsen Black Hole/Blank Canvas i 2006. Etter halvannet år ble endelig Kenneth Kapstad tatt inn på slagverk, og til tross for vemodet det var å se Gebhart gå, har Kapstad virkelig vist seg habil både som trommeslager og bandmedlem. I tillegg til den faste besetning har Motorpsycho hatt en rekke samarbeidspartnere og en av de største er Helge «Deathprod» Sten. I tillegg til å ha produsert mange av deres utgivelser har han bidratt med blant annet synth, samplinger, trommemaskin, theremin osv. Musikalsk er Motorpsycho influert av syttitallets psykedeliske rockescene, men det er også mye heavy- og indierock i lydbildet deres. De har helt fra starten av hatt et unikt særpreg og er gjenkjenbar fra plate til plate, selv om spranget mellom dem kan være ganske stort. De varierer alt fra lette poprocklåter til mer riffbaserte, lange og seige låter. Det er nettopp denne spennvidden kombinert med såpass markant stil som gjør Motorpsycho til noe helt for seg selv, og selv om verken Sæther eller Ryan er gode vokalister, fremføres det med mye sjarm og egenart at man ikke kan la være å elske det (med mindre man tar helt feil, selvsagt). Diskografien deres består av fjorten studioalbum (jeg har her inkludert både Barracuda og Child of the Future som i utgangspunktet er EP-er): Lobotomizer (1991) - 8 Soothing Songs For Rut (1992) - Demon Box (1993) - Timothy's Monster (1994) - Blissard (1996) - Angels And Daemons At Play - Trust Us (1998) - Let Them Eat Cake (2000) - Barracuda (2001) - Phanerothyme (2001) - It's a Love Cult (2002) - Black Hole / Blank Canvas (2006) - Little Lucid Moments (2008) - Child of the Future (2009) - Heavy Metal Fruit (2010) Hvis du liker spillelisten vil jeg videre anbefale deg å høre plate for plate, og da er Timothy's Monster og Trust Us gode alternativer å starte med, deretter er det nok lurt å høre diskografien kronologisk for å få et intrykk av utviklingen de har hatt opp gjennom årene. Bon appétit.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar