tirsdag 6. april 2010

Smal sjanger: Ikke-engelskspråklige postpunktjenteband

Mye kan sies om sjangerbenevnelsene der ute. Det er en skikkelig jungel av mer eller mindre godt definerte undersjangere, så hvorfor ikke lage noen egne? Jeg starter med dette en svært sporadisk serie hvor jeg lager en rimelig smal sjanger av musikk som deler minst ett fellestrekk.
Først ut i rekka er altså band som oppfyller følgende tre kriterier:


  1. De spiller musikk som løst kan puttes inn under sjangeren post-punk (kjennetegnet av en løssluppen, Do It Yourself-holdning til musikk, med fokus på rytme og driv framfor melodi, men uten å følge de etter hvert så strenge kravene til punkmusikk)  
  2. De består utelukkende av kvinner 
  3. De synger ikke på engelsk.

Så langt har jeg bare kjennskap til to artister i sjangeren min. Det er bare å foreslå flere! Og gjerne et kort navn på sjangeren i samme slengen.

As Mercenarias




As Mercenarias er et eksempel på at musikk lenge har vært et globalt fenomen. Der postpunken som sjanger vokste fram i Storbritannia og USA på slutten av 70-tallet tok det ikke lang tid før den ble eksportert til andre deler av verden. Gjennom kassettbytteringer og utbredelsen av musikkblader og andre typer media tok det stadig kortere tid før folk i andre land plukket opp nye impulser. Det fine med punk- og postpunk-estetikken er også at dens enkle struktur og fokus på å få ut budskapet gjør det lett for andre å plukke opp noen instrumenter og gjøre det samme.

Likevel er As Merçenarias noe for seg selv. Brasil var på begynnelsen av 80-tallet fortsatt preget av militærdiktaturet, og har vel aldri vært en feministisk bastion. Så at fire damer skulle begynne å lage noe av den mest spennende musikken fra det landet siden Tropicalia-bevegelsen på slutten av 60-tallet var det vel få som hadde sett for seg. Likevel er dette vel verdt å få med seg. Det er ikke all musikken som er like tilgjengelig, så langt fins det vel bare en samleplate, O Comeco Do Fim Do Mundo gitt ut på Soul Jazz Records, men den anbefales på det sterkeste. Soul Jazz har forresten gjort en glimrende jobb med å grave opp gammel musikk som befant seg i ytterkanten av viktige musikalske bevegelser, som punk, funk og elektronika. De er også et utmerket argument mot alle som avblåser sjangeren "world music" som new age-befengt hvalsangmusikk. I tillegg kan man sjekke ut en haug med YouTube-videoer.

Musikken til As Mercenarias karakteriseres av en aggressiv rytmeseksjon og typisk punkete gitarer. Portugisisken min er ikke helt på topp, men tekstene virker som de omhandler problemer med å leve i en politistat og oppgjør med autoriteter sånn generelt. Høydepunkter er låter som ”Pânico” (se den veldig 80-talls videoen her) og ”Ação Na Cidade”, som du faktisk finner på Spotify.

Liliput




Jeg strekker allerede sjangerdefinisjonene mine her. Liliput er fra Sveits, og synger mesteparten av låtene sine på tysk, men noen er på engelsk. De er noe eldre enn As Mercenarias, og ble dannet allerede i 1978. Der portugiserne lener seg veldig tungt på punkens uttrykk er Liliput mer lekende i formen, både med tanke på instrumentering, låtstruktur og tekstinnhold (jeg skjønner tysk hakket bedre enn portugisisk, men de virker mindre politisk ladet enn det sinte bandet fra Sao Paolo).

Låtene er gjerne nestrippet, og skifter ofte tempo midtveis. De er mer anarkistiske enn mange av sine samtidige, mer kalkulerte postpunk-kolleger.

Dessverre er det bare en liveplate med relativt dårlig lydkvalitet tilgjengelig på Spotify. Hvis du har muligheten bør du heller få tak i plata Kleenex/LiLiPUT, en samleplate som kom ut i 1993. Høydepunkter er låtene ”Nice”, ”Eisiger Wind”, ”When the Cat’s Away” og ”Hedi’s Head”. Ellers er også her YouTube en mulighet til å få hørt mye av musikken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar