torsdag 25. mars 2010

Den gamle skolen


Wimp | Spotify | Wikipedia


«Thank. You. For. Calling. Please. Press. One. For. Old. School. Hip. Hop». At Steinski, samplingens grand old man, kan åpne et spor fra åttitallet med disse maskinoppleste ordene sier noe om at hiphopens historie er lengre enn mange tror: Allerede i 1985 hadde man et begrep om old school, dette mantraet som brukes til å signalisere autensitet og nærhet til røttene.





Steinski er en interessant type. Han spesialiserte seg på å bygge ekstremt nedstrippa arrangementer basert utelukkende på samples. Dette var mulig i en tid der opphavsrettslige problemstillinger ikke hadde entret rettssalene ennå. De mest berømte låtene hans er en serie lærestykker om røttene til hiphop. Hver «lesson» inneholder flere dusin samples av trommemaskiner, tidlige DJ-mixer, funk (blant annet James Brown, Afrika Bambaataa og Parliament) og løsrevne sitater fra filmer og serier. Avalanches kan ta seg en bolle.


Sampling er selvfølgelig ikke noe nytt. Allerede på 50-tallet drev Dickie Goodman og klippet inn biter av andre låter og radioopptak i låter. Steinski (eller Steven Stein, som han heter) hevder han har hentet mye inspirasjon fra dette, samt selvfølgelig 70-tallets DJ-ing. Problemet for Steinski var bare at musikkindustrien, og spesielt deres advokater, hadde begynt å legge merke til den nye uttrykksformen. Fri sampling ble raskt forbudt, og musikken hans ulovlig å distribuere. Dette betyr at den kun har vært tilgjengelig for dedikerte hiphopologer. Heldigvis for oss inkluderer dette folk som De La Soul, Coldcut og DJ Shadow.


Men i 2008 kom dobbeltalbumet What Does It All Mean?, som samler nesten hele hans produksjon mellom 1983 og 2006. Her kan man velte seg i old school beats, abrupte breaks og løsrevne sitater i to samfulle timer. Det er minimalisme på høyt nivå, og kan sikkert framstå som litt ensformig i lengden, men du verden så mye snadder det er her. For den oppmerksomme lytter kan man kose seg med å følge med på hvordan beaten endrer seg praktisk talt hver eneste takt. Det er mye arbeid som er lagt ned i å få noe så komplisert til å høres så enkelt ut. Musikkhistorie er normalt noe for spesielt interesserte, men presentert som en praktisk øvelse som det man får her bør det gjøre et arkivdykk til noe spennende for enhver.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar