søndag 29. november 2009

Livet på utsiden

... av samfunnet. Eventuelt "on the outside looking in" som engelsk tittel. Det er en overhengende fare for at dette innlegget kan oppfattes som emo eller veldig bloggete, men det får så være. Jeg er ikke emo, jeg synes ikke synd på meg selv, jeg er ikke trist, ikke ulykkelig, og det er helt out of character for min del å skrive dypt personlige utleveringer som selv-terapi. Det er greit at andre driver med slikt, men jeg ser helst at det jeg selv skriver er akademisk og klinisk. Eventuelle personlige detaljer får komme til syne gjennom underteksten. Men nok om hva dette er og ikke er. Jeg betrakter verden vi lever i, analyserer den, ser sammenhenger og trekker konklusjoner, prøver å forstå min egen rolle i det hele. En av de tingene jeg har tenkt, er at jeg ikke er en del av samfunnet. Det siste året har jeg lagt merke til at vi nok er flere som deler denne oppfatningen. Derfor tenkte jeg å prøve beskrive dette fenomenet, lufte ideen, se om det er noen andre som kjenner seg igjen (det er ikke forbudt å legge igjen en kommentar, tror faktisk det går an å gjøre anonymt også). Så hva mener jeg med å leve på utsiden av samfunnet? For å svare på det bør jeg først definere hva "samfunnet" er, så forklare hvordan "utsiden" ser ut. Det ble verre. Jeg startet med å gjøre et oppslag på ordet på Dokpro, som sier følgende:
samfunn n1 (norr samfundr 'sammenkomst', av sam- og IV finne)
  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv tross-, kirkes- / de helliges s- / forening students-, Militære s-
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv) individ og s- / forandre det bestående s- / de små i s-et
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted industris- / et lite, avstengt s-
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon mauren lever i s-
Her er det nok punkt 1 som er mest interessant. Det er vanskelig å oppholde seg på utsiden av punkt 2 og 3 (punkt 4 utelukkes helt); selvsagt er jeg medlem av staten og byen/bygda jeg bor i. Jeg har jobb, jeg betaler skatt, jeg bor i en bygård med flere andre, jeg går på den samme Bunnpris-butikken som de andre som bor i området, jeg betaler for varene med samme valuta, jeg tar samme bussen som alle andre, etc. Dette er ikke til å komme utenom, ikke i Norge. Man kan ikke leve på fjellet etter hand-til-munn-metoden. Det er altså mer et spørsmål om å stille seg på utsiden av andre "folk med felles tro, meninger, formål, osv". Det at jeg påstår at jeg lever på utsiden av samfunnet kan sies å falle på sin egen urimelighet når jeg i neste setning sier at vi er flere som lever akkurat slik. Nuvel. Unnskylder meg med at det er vanskelig å forklare (merker at det blir vanskeligere og vanskeligere etter hvert som denne teksten skrider fram). Kan prøve å skildre følelsen gjennom en tankerekke... Jeg gikk et par år og trodde jeg var misantrop, hvertfall hadde snev av en mild form for misantropi (ikke nødvendigvis menneskeforakt og hat, men at det ikke var håp for verken menneskeheten som helhet eller enkeltindivider). Dette var nok bare tenåringsrebelisme, som ble forsterket av at jeg så (les: forgudet) Bill Hicks, og leste Abu Rasul (pseudonym for Matias Faldbakken) og Michel Houllebecq. Det ble liksom kult å være en oppgitt, nihil outsider. I senere tid har jeg innsett at jeg er mer filantrop enn misantrop. Jeg elsker å se hvordan vi mennesker oppfører oss, hvordan vi kommuniserer med hverandre, hvordan et kjærestepar eller to bestevenner forholder seg til hverandre på en helt annen måte enn to fremmede. Men det er noe med det at jeg betrakter mer enn jeg deltar. Klart, jeg deltar i konversasjoner og er generelt lett å prate med, og jeg har ikke problemer med å ta initiativ til samtaler med fremmede, men det kan virke som om denne adferden drives av et ønske om å "se nærmere på" og forstå. En slags dualisme der, altså. Zoome nært nok inn med mikroskop og samtidig beholde distansen, ikke gi slipp på fugleperspektivet. Det hadde vært morsomt å ta del i det. Ikke for at at jeg er lidende og finner min nåværende situasjon uoverkommelig, men for å kjenne hvordan det føles å være med i samfunnet; være en del av noe større, med "felles tro, meninger, formål osv". Jeg ser hele tiden andre som er med, i alle fall tilsynelatende, så det burde jo la seg gjøre. Slik jeg ser det er altså dette en oppfatning som deles av flere. Jeg har sett flere som uttrykker en forundringer over det at de trives så godt i sitt eget selskap selv om de ellers er veldig sosiale. Er det sånn at vi (vår generasjon) først og fremst er individualister? En slags post-opplysningstid på steroider? PS: Shit, det ble en del fremmedord og pompøse greier her. La meg spesifisere at jeg ser meg selv ved siden av samfunnet, ikke over. Jeg har ingenting til overs for elitisme, så det ville vært et stort nederlag om denne posten skulle framstå slik. Jeg prøver bare å forstå.

fredag 13. november 2009

Manglende hip hop i Wimp og Spotify

Jeg gikk litt hardt ut på Twitter tidligere i dag, og sa følgende:
Både @spotify og @wimp suger forresten på ny hiphop. Jeg har en mongofet playlist på lur, men bare halvparten av låtene er å finne der.
Det gikk ikke mange minuttene før jeg fikk dette svaret fra Wimp:
@blakefate Ikke bra, send oss gjerne en liste (PM) med artister du mener vi mangler !
Jeg må igjen ta hatten av for Wimp, som virkelig tar seg tid til å høre og svare på all klagingen til folk på Twitter :) Man kan ikke si det samme om folkene i Spotify, som jeg aldri har fått et eneste svar fra, uansett hvor positivt ladet henvendelsen min har vært. Har også prøvd med superbitre hendvendelser, og alt i mellom, men det er ingen svar å få fra tjuvsvenskene. In any case, det ble litt mye tekst å sende på DM til Wimp, så jeg lagde en tekstfil med manglende hip hop i stedet. Fant etter hvert ut at jeg kunne lage en bloggpost i samme slengen for å berømme Wimp litt for deres innsats. Orker dog ikke gjøre for mye ut av det, så jeg paster tekstfila her:
Hiphop som mangler i Wimp (alfabetisk rekkefølge):
* Action - Godt & Blandet Mixtape
    Norsk bergensrapper, finnes bl.a. på bloggen til Lars Vaular (og Urørt):
    http://larsvaular.blogspot.com/2009/03/action-godt-og-blandet-mixtape.html
* The Afeeliated - Saving the City Vol 1
    Mer hiphop fra vestlandet men med internasjonal sound. Urørt:
    http://www11.nrk.no/urort/user/mixtapes.aspx?id=42585
* The Alchemist
    En av de viktigste navnene i hiphop de siste fem årene.
    Essensielt å få med nyeste plata Chemical Warfare, 
    samt EPen The Alchemist's Cookbook
* Atmosphere
    Her har dere godt utvalg, men mangler Strictly Leakage
* Black Milk - Tronic
    Detroit-fyr som har blitt viktig de siste to årene.
* Blaq Poet
    Savner The Blaqprint
* Devin the Dude
    Mangler først og fremst Hi Life, men også Landing Gear
* Elzhi
    Savner først og fremst albumet The Preface
* Evidence
    Savner først og fremst albumet The Layover
* Heltah Skeltah
    Først og fremst D.I.R.T.
* MF DOOM
    Vanskelig å få med alt her, men jeg savner Born Like This
* Raekwon - Only Built for Cuban Linx Pt. 2
    DETTE ER ÅRETS BESTE OG VIKTIGSTE HIPHOP-PLATE. 100% ESSENSIELL
* Scarface
    Dere har mye, men savner Emeritus fra 2008.
* Skillz
    Dere har noe, men savner The Million Dollar Backpack.
* U-N-I & Ro Blvd
    Har gitt ut A Love Supreme, skal være gratis på det store
    Internettet
    
Av helt nye ting kan nevnes:
* Diamond District - In the Ruff (er vel ikke releasa ennå, men 
  finner den heller ikke som "blir tilgjengelig")
* Oh no - Dr. No's Ethiopium (oppfølger til Dr. No's Oxperiment,
  som dere har)

Andre ting som hadde vært fint å ha:
* Apathy - Wanna Snuggle?
* Blue Scholars - Bayani Redux
* KRS-One - Survival Skills
* M.O.P. - Foundation
* Saigon & Statik Selectah - All In A Day's Work
* Sa-Ra Creative Partners - Nuclear Evolution
Om noen i Spotify skulle lese dette: dere vet hva dere har å gjøre. Takk for seg!

fredag 6. november 2009

Spilleliste: The Progrock Sensation

Fikk forespørsel om å sette sammen en spilleliste med progrock, så her har vi — by popular demand — The Progrock Sensation! Prescriptum: Jeg er ikke i skrivehumør, så jeg skal holde det kortfattet og konsist (vi trenger ett ord for det engelske succinct). Linker: The Progrock Sensation i Spotify The Progrock Sensation i Wimp (mangler 2 låter)

Trackliste

Total spilletid: 1t8m
  1. Yes - Roundabout [8:31]
  2. Genesis - I Know What I Like (In Your Wardrobe) [4:09]
  3. Goblin - Suspiria [6:00] (ikke i Wimp)
  4. Primus - Southbound Pachyderm [6:22]
  5. Brian Eno - Baby's On Fire [5:19]
  6. Junipher Greene - Sunrise / Sunset [4:11]
  7. Rush - Tom Sawyer [4:34]
  8. 21st Century Schizoid Band - 21st Century Schizoid Man [7:37] (ikke i Wimp)
  9. Kansas - Carry On Wayward Son [5:23]
  10. The Mars Volta - This Apparatus Must Be Unearthed [4:58]
  11. Renaissance - Kings & Queens [10:57]

1. Yes - Roundabout

Fra Fragile (1972): Det viser seg at fjerdealbumet er the shit for progrockband, noe som gjelder blant annet de klassiske progheltene i Yes. Fantastisk fin åpning med akustisk gitarklimpring, og en tvers gjennom velkomponert låt.

2. Genesis - I Know What I Like (In Your Wardrobe)

Fra Selling England by the Pound (1973): Fra fjerdealbumet til Genesis (jeg vet ærlig talt ikke om jeg tror på at dette er fjerdealbumet, men AllMusic påstår det i beskrivelsen til den Kansas-plata litt lenger ned på lista).

3. Goblin - Suspiria

Fra Suspiria (1977): Konseptalbum, soundtrack til den klassiske horror-filmen Suspiria. Gufsent.

4. Primus - Southbound Pachyderm

Fra Tales From the Punchbowl (1995): Oi, hva gjør Primus her? Jo, de levererer finfin dyrevernerprog.

5. Brian Eno - Baby's On Fire

Fra Here Come the Warm Jets (1973): Fra debutskiva til artsy Eno. Akkurat passe slitsom og proggete.

6. Junipher Greene - Sunrise / Sunset

Fra Friendship (1971): Listas norske alias! Hipp hipp? Hurra! Les mer om dem på Wikipedia.

7. Rush - Tom Sawyer

Fra Moving Pictures (1981): Ja.

8. 21st Century Schizoid Band - 21st Century Schizoid Man

Fra Official Bootleg, Volume 1 (2002): Ikke la deg lure av, dette er egentlig King Crimson, bare gjenoppstått på 2000-tallet med litt modifisert besetning. Bandnavnet er henta fra låta som her spilles (var originalt på debutplata til KC).

9. Kansas - Carry On Wayward Son

Fra Leftoverture (1976): Happyprog?

10. The Mars Volta - This Apparatus Must Be Unearthed

Fra De-Loused in the Comatorium (2003): Nyere flinkisprog, produsert av legenden Rick Rubin.

11. Renaissance - Kings & Queens

Fra Renaissance (1969): Med utspring fra The Yardbirds. Lang og god avslutningsprog.