torsdag 1. oktober 2009

Spilleliste: Yer Blues

Jeg har satt sammen en spilleliste med bluestema. Det er ikke snakk om minimalistisk puritistblues med altfor sørgelige tekster. Jeg er mer opptatt av at låtene skal være kule (ha en edge) og oppfordre til gjenlytting, så det er godt ispedd klassiske bluesrocklåter, på grensen til rock'n'roll. La oss ikke glemme hvor viktig bluesen har vært for utvikling av det klassiske rockelydbildet; om man graver litt vil kunne finne spor av blues i all moderne rock. Linker: Yer Blues i Spotify Yer blues i Wimp

Trackliste

Trykk på lenkene for å lese mer.
  1. The Dirty Mac - Yer Blues
  2. Grand Funk Railroad - Mr. Limousine Driver
  3. The Allman Brothers Band - Trouble No More
  4. Janis Joplin - Move Over
  5. Cream - Spoonful
  6. Kansas Joe McCoy - When The Levee Breaks
  7. Black Rebel Motorcycle Club - Restless Sinner
  8. Otis Taylor - Ain't No Cowgirl
  9. B.B. King - Lucille

1. The Dirty Mac - Yer Blues

Lista åpner med "tittelsporet", ført an av The Dirty Mac. Mange kjenner nok denne låta best fra Beatles' White Album. Det kule med The Dirty Mac er at det var en supergruppe som bare opptrådte én gang, i forbindelse med et TV-program kalt The Rolling Stones Rock and Roll Circus. Gruppa består av John Lennon, Eric Clapton, Keith Richards og Mitch Mitchell (trommisen til Jimi Hendrix). De spiller grisebra, og det er et fantastisk opptak. Her er et klipp fra programmet, med underholdende småsnakk i begynnelsen mellom John Lennon og Mick Jagger.

2. Grand Funk Railroad - Mr. Limousine Driver

Denna låta er bluesrock opp og ned i mente, og er så kul at jeg er sikker på at den må ha blitt brukt som soundtrack i en eller annen amerikansk film eller TV-serie.
«Heeeeeeeeeeey Mr. Limousine driver!»

3. The Allman Brothers Band - Trouble No More

Det sies om Allman Brothers Band at de var det mest innflytelsesrike rockebandet i USA på 70-tallet. Denne låta er fra debutskiva deres, som kom ut i 1969, og er et cover av Muddy Waters som originalt skrev låta. Muddy Waters versjon har en fin bluesnerve, men jeg valgte ABs versjon siden den er mer rocka og har dobbelt så kul vokalist.

4. Janis Joplin - Move Over

Eneste kvinnelige artist på lista, og nok en bluesrockklassiker. Låta er fra plata Pearl, som ble utgitt posthumt i 1971. Plata er behandlet av produsentlegende Paul Rothchild, som bl.a. stod bak de beste skivene til The Doors. Vokalen til Janis Joplin får virkelig spillerom, og hun framfører denne selvskrevne låta med baller. Skulle bare hatt flere kvinnelige vokalister som Janis.

5. Cream - Spoonful

Vi holder oss i bluesrockland, og hilser på verdens første supergruppe — Cream — med en nydelig klassiker av en låt fra deres debutplate. Låta er skrevet av en Willie Dixon, men knyttes gjerne til en annen blueslegende, Howlin' Wolf. Howlin' Wolf var svart, og framførte sangen med en mye mer utpreget blueslyd enn Cream (som bestod av tre hvite middelklasserockere).

6. Kansas Joe McCoy - When The Levee Breaks

Nå er vi lenger tilbake enn 60-70-tallet og bluesrock. Nærmere bestemt er vi i 1929 og ekte deltablues. Kansas Joe McCoy skrev sangen etter elvefloden i Missisippi i 1927, og man kan velge å tolke sangen som et uttrykk for frustrasjon etter at levegrunnlaget forsvinner under føttene dine, bokstavelig talt. En kan også tolke dette i metaforisk forstand, selvsagt. Uansett er det tidløst. Låta er kanskje mest kjent gjennom Led Zeppelin, som naturlig nok har en mye mer massiv produksjon enn den gamle travern fra Missisippi. Dette er for øvrig en av mine absolutte favorittlåter gjennom tidene (Led Zeppelins versjon, altså).

7. Black Rebel Motorcycle Club - Restless Sinner

Vi skyter fram til 2005 og får servert en akustisk perle fra Black Rebel Motorcycle Club. Denne bør høres på særdeles høyt volum for å få fram de fantastiske nyansene i gitarklangen og den utsøkte stemmen.

8. Otis Taylor - Ain't No Cowgirl

Otis Taylor er en spennende fyr. Han høres ut som han kunne levd på 20-tallet og vært med å finne opp bluesen. I stedet er han født i 1948, og begynner å gi ut plater på 90-tallet. Denne låta er fra hans plate White African fra 2001, og har en polert og drømmeaktig lyd, kombinert med enkel tekst.

9. B.B. King - Lucille

Vi runder av med bluesikonet B.B. King som synger og spiller om å synge og spille på gitaren sin, som heter Lucille. Fin avslutning.

1 kommentar:

Tom Skoglund sa...

Dette var et bra tiltak mann. Kom gjerne med flere innlegg av denne typen.

Legg inn en kommentar