onsdag 14. oktober 2009

Spilleliste: Ståkuk, øl og fuzzpedal

Ståkuk, øl og fuzzpedal var en frase Klubben på Samfundet brukte i 2003. De trykket det opp på t-skjorter, og om jeg husker riktig var det ståkuk, øl og fuzzpedal som tema hver fredag. Horder av bleikfeite studentgamergeeks svimlet rundt i korridorene og drakk pils fra plastglass, og nikket anerkjennende til andre som også hadde ståkuk, øl og fuzzpedal-tee. Frasen har festet seg i minnet, og bobler til overflaten med jevne mellomrom. Det var derfor et naturlig navnevalg da jeg skulle lage en oppusset versjon av Testosterock'n'roll-lista. Dette er rock i tredje etasje (Klubben er i 3.). Planlegger en kjellerrockliste en gang i framtiden. Linker: Ståkuk, øl og fuzzpedal i Spotify Ståkuk, øl og fuzzpedal i Wimp (mangler 4 låter)

Trackliste

Total spilletid: 49m08s
  1. Bathory - Krom [2:51]
  2. Danzig - Kiss the Skull [4:13] (ikke i Wimp)
  3. Mustasch - The Man The Myth The Wreck [2:41]
  4. Sparzanza - Before My Blackened Eyes [3:06] (ikke i Wimp)
  5. Chrome Division - Wine of Sin [4:08]
  6. Motörhead - Stay Out of Jail [3:02] (ikke i Wimp)
  7. Faith No More - Got That Feeling [2:21]
  8. Alice In Chains - Check My Brain [3:58]
  9. Thulsa Doom - Generation 71 [4:46]
  10. Unida - Black Woman [5:20] (ikke i Wimp)
  11. Thin Lizzy - The Rocker [2:41]
  12. The Sword - Freya [4:34]
  13. The Cumshots - And The Sun Pissed Red [5:27]

1. Bathory - Krom

Fra Destroyer of Worlds (2001): «Vroom!», og vi er i gang. Svenske Bathory er mest kjent for å ha funnet opp vikingmetal og blackmetal. Denne låta er også rimelig heavy, men den er mer klassisk bikerrock enn den er viking/bm. Kom ut tre år før Quorthon (the dude i Bathory) ble funnet død i sin egen leilighet.

2. Danzig - Kiss the Skull

Fra 777: I Luciferi (2002): Dette er det syvende og siste albumet i en serie Danzig-album med hvert sitt tema. Det er litt boosta produksjon, som veies opp av sabla øltørst riff og vokal, samt signaturtrommingen til Joey Castillo som etter albumet gikk over til Queens of the Stone Age. Visste du forresten at det var Glenn Danzig som stifta The Misfits? «C'mon and kiss the skull!»

3. Mustasch - The Man The Myth The Wreck

Fra Mustasch (2009): Mustasch kom nylig med sitt 7. album. Jepp, sjuende. Grunnen til at de nå velger den eponyme platetittelen, kan ha å gjøre med at de har fått ny leadgitarist siden sist, og ønsker å si til fans at «Altså, vi har ikke leid den nye fyren inn på kødd. Dette er ikke midlertidig. Det er vi som er Mustasch nå!». Platecoveret understøtter denne teorien. Mange dritkule riff på den nye plata, og det er fortsatt helmax Mustasch-groove. Det eneste som trekker litt ned er at refrengene av og til får litt vel mye pop-sound, altså radiopopaktige overganger og progresjoner. Men de henter seg kjapt inn igjen etter refrengene, og det er jevnt over meget fornøyelig for øret.

4. Sparzanza - Before My Blackened Eyes

Fra Banisher of the Light (2007): Jeg nevnte at Mustasch hadde fått ny leadgitarist. David Johannesson heter han, og kom fra Sparzanza, som også er et hardtslående svensk band. Vokalist-Ralf fra Mustasch har også gjestet Sparzanza på denne plata, og jeg mener å ha lest en plass at Sparzanza varmet opp for Mustasch på en turné. Er nok ikke feil å si at de er kompisband. Legg merke til at førsteriffet på denne låta er ganske likt sisteriffet på forrige låt. Starten av låta kan også minne om Mastodons Blood and Thunder, både riffet og produksjonen.

5. Chrome Division - Wine of Sin

Fra Booze, Broads and Beelzebub (2008): Her lar vi de godene tidene rulle. Chrome Division er et sideprosjekt til Shagrath fra Dimmu Borgir, bare at her er selvhøytidelighet og sint religionsfiendlighet byttet ut med piker, brennevin og sang. Lyrikkmessig er denne låta en samling oneliners:
Long legs, good lookin' Won't you come over here Red lips, sweet talkin' Don't you come too near Show me your tits!

6. Motörhead - Stay Out of Jail

Fra We Are Motörhead (2000): Etter Chrome Division spør man seg «hvor mye mer ståkuk, øl og fuzzpedal går det egentlig an å bli?». Svaret er Motörhead, som har holdt det kompromissløst gående siden midten av fuckings 70-tallet. Motörhead er ståkuk, øl og fuzzpedal. Gjør hva enn du vil, men fengsel er ikke noe kult.

7. Faith No More - Got That Feeling

Fra Album of the Year (2007): Tilbake til 90-tallet og henter fram litt Mike Patton, for å markere overgangen til de neste sangene på lista. Stemmen til Mike Patton er et kapittel for seg selv i boka om ståkuk, øl og fuzzpedal, og denne plata er an av mine favorittrockealbum gjennom tidene.

8. Alice In Chains - Check My Brain

Fra Black Gives Way To Blue (2009): Straight outta den nye plata til Alice in Chains. Jeg har aldri vært helt komfortabel med den på-nippen-til-countryknekk-vokalen eller tekstene, men flere låter funker selvsagt kjempebra. Dette er et hyggelig tilbakeblikk til grunglyden fra 90-tallet. Er for øyeblikket litt hekta på den out-of-tune-bendinga som svaier gjennom hovedriffet.

9. Thulsa Doom - Generation 71

Fra …And Then Take You to a Place Where Jars are Kept (2003): En av favorittlåtene fra en av favorittbandene på en av favorittselskapene Duplex. Det er mulig gutta i Thulsa tror denne låta bare snakker til de som var 20-somethings på 90-tallet, og det er mulig jeg bare har vokst inn i den samme katogorien 10 år for sent, men jeg mener denne låta snakker truth til folk som er født så sent som i 1985 også. Uansett, de er framme med hammeren og slår spikeren på hodet. Kunne strengt tatt funnet en mer ølla Thulsa-låt, men denne passer fint for studentgamere.

10. Unida - Black Woman

Fra Coping With the Urban Coyote (1999): Jeg leste på AllMusic at de mente vokalen til Papa Doom i Thulsa var beste stonervokalen siden John Garcia fra Kyuss. Det er jo fine ord. Her er i alle fall litt mer John Garcia, i en gladere innpakning enn den seignihilistiske prakten som preger 90-tallsheltene Kyuss.

11. Thin Lizzy - The Rocker

Fra Vagabonds of the Western World (1973): Eneste på lista fra 70-tallet, tjohei! Denne låta oppdaga en kompis av meg da han så en screen capture-/skrytevideo fra MMORPGen Dark Age of Camelot. Den ble brukt som bakgrunnsmusikk mens en eller annen gnom bekjempa dverger og whatnot (mens han for det meste stod i ro). Senere ble den brukt som bakgrunnsmusikk til pilsing, og har nå den gamerpilskvaliteten som tilsier at den bør være med på denne lista.

12. The Sword - Freya

Fra Age of Winters (2006): Den mest doomete låta på lista, med hentydninger til Sleep og Melvins. Jeg er ikke sikker på om jeg oppdaga denne i Guitar Hero II, eller om det var gjennom tidligere flatmate Kire. Dritkul groove!

13. The Cumshots - And The Sun Pissed Red

Fra A Life Less Necessary (2009): På et blendende vakkert vis gjør The Cumshots rede for den selvdestruktive kraften som nok finnes i oss alle fra tid til annen. The Cumshots er også fra Duplex, og ser ut til å være det bandet det satses mest på for tiden. Det er ikke ofte Ollis synger, så når han først gjør det mener jeg man bør høre hva han har å si. Bare ikke avfei Cumshots som kødd på grunn av navnet eller folka i bandet. Blodseriøs riffing, og megaepisk mot slutten. Panzeravslutning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar